I vinter bestemte vi oss også for å starte en blogg der vi kunne fortelle om hvordan hagen ble og blir til og samtidig ha som en minnebok for oss selv.
I stedet for å være Hagen ( med stor H) – vårt personlige og private paradis, så var hagen i mange år bare baksiden av huset. Den var bare et sted å sitte, et sted for dårlig samvittighet. Det var en blomst her og et tre der, helt uten plan.
Inntil vi en dag bestemte oss for at noe måtte gjøres: Nå er det nok! La oss bygge en Hage, et sted å være i , et sted å nyte i!
Så snart vi hadde definert ambisjonene våre, ble vi enige om et sett med regler!
- Hagen skal ikke kreve alt for mye arbeid
- Den skal være så økologisk som mulig
- Unngå kunstgjødsel så langt som mulig
- Vi skal lage vår egen kompost
- Hver plante skal få minst to sjanser, helst på ulike steder
- Vi må bygge et gjerde rundt hagen for å stoppe ubudne gjester
- Vi skal gjøre all jobben selv
- Vi skal ikke la store anleggsmaskiner gjøre jobben for oss
Men for å begynne med begynnelsen:
De første reglene vi brøt var nr 7 og 8.
Å bygge bedene og legge stein krevde at mye masse måtte graves ut. Dette arbeidet krevde 5 mann, gravemaskin og to uker, men etter at det arbeidet var gjort så tok vi over selv. Vi har siden stort sett holdt os til reglene vi satte opp. Det tok oss lang tid bare å fylle opp med matjord og plante. Men resultatet ble bra
Stien – eller Gangveien gjennom Hagen
Et av de første prosjektene vi ga oss i kast med var å bygge en hagegang, eller sti rundt huset, fra oppkjørselen til hagen.
Først måtte vi grave ut og legg grus hele veien rundt. Deretter fyllte vi opp med steinmel. (Steinmel er mye bedre til dette bruk, fordi det består av knust stein med spisse kanter som binder seg sammen, mens vanlig natursand består av runde korn som ikke lar seg komprimere på samme vis)
Deretter la vi store skiferheller og kantet disse med belegningsstein satt på kant. Tanken var at stien skulle være som en slange som buktet seg gjennom hagen.
Gangveien er ommgitt av Alium og en Spireahekk og den leder besøkende rundt huset og inn i selve hagen.
Stien er også et klart og tydelig skille mellom to ulike nivåer i hagen og den hjelper oss dermed å oppnå en av grunnidéene våre; At hagen deles inn i ulike, separate rom eller områder. På den måten blir den både mer personlig og mer privat
Prosjekt «Firkanten»
Det neste vi ga oss i kast med var et område som vi kaller «firkanten» mellom huset og gangveien.
Det eneste som sto her da vi startet opp var et gammelt plommetre og en enda eldre, verneverdig pion.
Etter noen dagers iherdig innsats var det hele ferdig og resultatet ble godt. Både Pion og Plommetre kom uskadet fra det.
