Slik lager vi vår kompost
Å benytte alt som råtner til å lage bedre jord i hagen er det kompostering handler om. Enkelt og lettvint får man den beste jorda for hagen – organisk materiale som er brudt ned av mikroorganismer og meitemark. Framgangsmåten kan være variere men resultatet blir alltid det samme; god mat for alle planter.
Det er i hovedsak to forskjellige måter å gjøre det på: Kaldkompostering og Varmkompostering.
Kald kompost – Kjølig og balansert
Dette er den enkle, langsomme metoden. Den krever lite arbeid fra vår side. Her er det mikroorganismer og andre kryp som gjør jobben. Det er bare å sette igang.
Vi har bygget en kompostbinge med tre separate rom uten gulv slik at arbeiderne kan komme seg fra jorda under og opp på jobb.
Vi bruker et rom for hvert år. Vi vender komposten over i neste binge en gang om sommeren. Det første rommet fyller vi med omtrent like deler brunt og grønt avfall. Grønt avfall kan være: Grønnsaksavskjær, fruktrester, saftige plantedeler og best av alt; gressklipp (uten ugressmeiddel) Dette er mat for kompost-arbeiderne.
Brunt avfall kan være: Pinner og tynne kvister, papp og papir (brukte eggekartonger er perfekte) dette vil holde komposten luftig.
Unngå for all del plast o.l som ikke brytes ned. Bruk heller ikke kjøtt- og fiskerester da det bare vil sørge for at fluer får gode vilkår.
Etter en måneds tid vil prossessen være godt igang, finner man meitemark noe sted i hagen så legg dem på toppen av bingen. De forsvinner raskt ned og begynner å arbeide.
Finner man ikke meitemark i nærheten så er det mulig å kjøpe mark i butikker som selger fiskeutstyr og slippe disse løs på komposten
Deretter er det bare å fylle på med mer både grønt og brunt helt til bingen er full, bare sørg for å holde den fuktig.
Etter hvert som arbeiderne jobber seg gjennom all maten, synker den sammen og ved å trampe litt på toppen av og til er det utrolig hvor mye det er plass til i en slik binge. Prosessen går selvfølgelig mye raskere om sommeren enn om vinteren, da den kan stoppe helt opp om det blir for kaldt. Det er imidlertid ingen fare om hele bingen fryser, når våren og solvarmen kommer tilbake, starter prosessen opp igjen.
Komposten blir bedre og bedre
Etter et år flytter vi så nesten hele haugen over i det neste rommet og begynner på nytt i det første.
I det nye rommet vil da det som lå på toppen havne i bunnen og omvendt og komposteringsprosessen skyter ny fart. Etter ytterligere et år flyttes så alt over i ny binge og får lov til å ligge ennå et år. Da har vi fått en utmerket kompost som plantene i hagen vil elske. Dersom det er store klumper og pinner som ikke har oppløst seg så er det bare å slenge dem over i bingen ved siden av, så får de være med en runde til.
Den ferdige komposten er kraftig og gir god vekst og sunne planter der den brukes. -og så er den fri for tilsetningsstoffer (litt økologisk tenkning er jo heller ikke å forakte)
Varm kompost – skru opp varmen
Når hagen er i god vekst så produserer den my grønt, særlig når gressklipperen er i sving. Da havner alt, både løvetannblader, kløver , tistler og alt mulig annet som vokser vilt i plenen opp i en egne kompostbinge, vi tar til og med imot naboens gressklipp. Og siden det kan være vrient å få tak i nok «brunt» avfall, så bruker vi litt halm eller lignende for å forsøke å nå 50/50 målet. (50% grønt og 50% brunt avfall)
Varmkompostering er turbometoden
Denne komposten setter full fart med en gang og det kan gå temmelig varmt for seg. Vi har en egen plastbinge som vi bruker til dette. Her er det ingen vits i å slenge oppi meitemark da det blir så varmt at den vil bli kokt. Kan man finne litt husdyravfall derimot så vil det hjelpe til å holde farten oppe. Etter en tid synker komposten sammen og temperaturen faller. Når den har kommet ned til en egnet temperatur, tar marken over igjen og fortsetter nedbrytingen. Da kan det være lurt å dekke til slik at ikke et kraftig regnskyll vasker alle godsakene ut av jorda.
Så, 6 – 8 måneder senere er det på tide å benytte denne rike jorda i hagen.